Verden står overfor den største teknologiske transformasjonen i moderne tid. Samfunnet preges av digitalisering, likevel ser det ut til at mange norske bedrifter ikke har fokus på dette. Er dette tilfelle og er dagens unge rustet til å møte fremtidens digitaliserte samfunn?
«No problem can be solved from the same level of consciousness that created it.» (Albert Einstein)
Bakgrunn om digitalisering
Mennesker har alltid vært redde for det ukjente. Da Columbus seilte over havet var folk redde for at han skulle seile til verdens ende. Vi liker ikke å være usikre eller å ikke forstå konsekvensene av ting. Som når vi faller og ikke vet hva vi skal forvente når vi lander. (Hoffman, 2016)
Digitalisering skjer i lynets hastighet. Informasjonsøkonomien går stadig mer over til den digitale økonomien. Samfunnet effektiviseres kontinuerlig ved at datatekniske verktøy og metoder erstatter de fysiske og manuelle prosessene. Varer trenger ikke lenger være fysiske og det er ikke nødvendig å møtes for å bli kjent.
Varehandel og medier møter store utfordringer og konvergens. Nettverkseffekter skaper enorm vekst, increasing returns, og lavere transaksjonskostnader for selskaper som Facebook, Amazon, Uber og Finn.no. Plattformene gjør at teknologien kan spres ut til mange flere, vi deler mer.
Bilene kan kjøre av seg selv. Samspillet mellom felt som nanoteknologi, hjerneforskning, 3D printing, mobile nettverk og data kan lage resultater som før var helt utenkelige.
Det anslås at 40 % av verdens 500 største og mest innovative selskaper vil være borte om 10 år. I samme tidsrom vil 2 milliarder jobber forsvinne. Det handler om digitalisering, om disrupsjon og eksponentiell vekst.
Den digitale revolusjonen har bidratt til å endre den grunnleggende dynamikken mellom bedrift og marked. Den skaper nye premisser for effektivt salgs og markedsarbeid.
Alle bedrifter konkurrerer i dag i den digitale sfære. Kanskje ikke med sine produkter og tjenester, men i sin kontakt med kunder, i sine betalings- og finansieringsrutiner, i den interne optimaliseringen og i sin forsyningskjede.
Å posisjonere seg i den digitale delen av forretningsverdenen er nå selve grunnlaget for stabil forretningsdrift og kan bidra til en vesentlig konkurransedimensjon. (Andersen og Seres, 2015) Utvidet og virtuell virkelighet, kunstig intelligens og IoT (Internet of Things) forandrer måten bedrifter jobber på.
Hva er digitalisering?
Førsteamanuensis Espen Andersen og Førstelektor Ragnvald Sannes fra BI definerer digitalisering som transformasjonen fra at IT er et støtteverktøy i virksomheten til at det er en del av dens DNA.
Det betyr at forretningsmodell og -praksis samt organisasjon og prosesser er designet for å utnytte dagens og morgendagens teknologi.
De bruker dette enkle diagrammet i sin undervisning for å forklare forholdet mellom strategi og teknologi:
Larsen og Sannes forklarer figuren nærmere her.
Hans Petter Nygård Hansen mener det er viktig å ikke tenke på digitalisering som hippe kampanjer og teknologi, men på hvordan man kan utnytte teknologien for å overleve i et stadig mer digitalisert samfunn.
Professor Kjell Anders Nordstrom sier: «Den digitale revolusjonen skjer ti ganger raskere enn den industrielle revolusjon. Og den teknologien vi har tilgjengelig i dag er 300 ganger mer kraftfull enn ved den industrielle revolusjon. Det betyr at det politiske og økonomiske systemet nå utsettes for en kraft som er 3000 ganger sterkere enn den industrielle revolusjon. Dette forklarer den frykten som verden opplever.»
Hvordan står det til med norske bedrifters digitalisering?
Norge har mange innovative bedrifter som har kommet langt når det gjelder digitalisering. Det finnes også tiltak som Digital Norway. Likevel kan det se ut som det er et stykke igjen.
I en kronikk i Aftenposten fra september 2016 påstår Andersen og Sannes at norske toppledere er på bunn i digitalisering:
«Norske bedrifter liker å tenke på seg selv som verdensmestere i digitalisering. I virkeligheten ligger vi langt etter.»
Mange bedrifter ser på digitalisering som å ha den best mulige teknologien. Digitalisering handler derimot å utnytte teknologien «best mulig til å drive effektivt, øke sin konkurransekraft og utnytte nye forretningsmuligheter. Ser man på hva norske bedrifter faktisk gjør her blir bildet noe helt annet – og det er grunn til bekymring.»
Forskere ved Handelshögskolan i Stockholm og MIT Boston har gjennomført en spørreundersøkelse sammen med BIs senter for digitalisering. Utspørringen av IT-ledere i store, private bedrifter viser nedslående resultater for norske bedrifter, særlig i sammenligning med asiatiske og amerikanske:
- De norske og svenske bedriftene ligger langt etter asiatiske og amerikanske firmaer med fremdrift på digitalisering.
- Topplederne i de norske og svenske (til en viss grad europeiske) diskuterer digitalisering i liten grad. Teknologi blir overlatt til IT-ledelsen.
- De norske og svenske firmaene bruker mer av IT-budsjettene på å vedlikeholde gamle systemer fremfor å utvikle nye løsninger.
I følge Respons Analysen opplever 44 prosent av spurte over 55 år at deres digitale ferdigheter er utilstrekkelige i jobbene de har. For aldersgruppen mellom 45 og 55 er tallet 39 prosent.
Larsen mener at dersom det ikke tas grep vil de som går på jobb i morgen gjøre ting slik de gjorde i går. Han påpeker at det er viktig at norske bedriftsledere våkner og forstår at teknologi er et topplederansvar.
Hva mener IKT-Norge om digitaliseringen i Norge?
«If the rate of change on the outside exceeds the rate of change on the inside, the end is near.” (Jack Welch)
Administrerende direktør i IKT-Norge, Heidi Austlid bekrefter at norske bedrifter ikke har den digitale kapasiteten som trengs for å imøtekomme de omstillingene vi står overfor. Selv om det er flere bedrifter som digitaliserer sine tjenester og ser verdien av dette er det fortsatt store utfordringer.
I rapporten «IT i praksis» som presenteres for tiende år på rad anser IT-sjefene at det kun er 40 % av topplederne og 30 % av mellomlederne som anses å ha tilstrekkelig digital kompetanse til å beslutte og gjennomføre digitaliseringsarbeidet.
Austlid mener det positive fra kartleggingen er at ledere og ansatte er ærlige om sin utrygghet, sine begrensninger og sine behov, hvilket gir mulighet for å iverksette nødvendige tiltak. Austlid avslutter innlegget slik:
«Det holder ikke lenger å bare ansette en digitaliseringsekspert, det er i styrerommet og i ledelsen at det digitale DNAet må være plassert. I tillegg må det etableres gode digitale kompetansetilbud og ordninger som bidrar til påfyll av grunnleggende framtidskompetanse for alle som er i og skal inn i arbeidslivet.»
Hun sier i kronikken «Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge» at «For å klare omstillingen må vi ta kompetanseutfordringene på alvor. Hvis ikke, får vi et kompetanseetterslep som ikke gjør oss i stand til å skape ny vekst, produktivitet og verdiskaping»
Austlid og IKT-Norge har fire råd til næringsliv og myndigheter i Norge:
Austlid poengterer at koding er et språk og at barn ikke skal lære å kode fordi alle skal bli programmerere. I Norge har kun fem prosent av grunnskolene koding som prøveordning i valgfag. 15 andre land i Europa har innført programmering som obligatorisk fag i skolen.
Nysgjerrighet i bytte mot frykt for digitalisering?
Innledningsvis ble det nevnt at mennesket ofte frykter det ukjente. Espen Andersen fra BI mener vi også har en «digital redsel». I en kommentar til innlegget står det: «Det vi ikke forstår, er vi redde for – eller i alle fall skeptiske til. Forståelse skaper trygghet, og trygghet skaper handlekraft.»
Alan watts sa: «By replacing fear of the unknown with curiosity we open ourselves up to an infinite stream of possibility. We can let fear rule our lives or we can become childlike with curiosity, pushing our boundaries, leaping out of our comfort zones and accepting what life puts before us.» Ofte er det jo ute av komfortsonen magien skjer!
Forskning viser at nysgjerrighet kan være like viktig som intelligens når det gjelder hvor bra resultater elever får i skolen. Det må jo love godt for barn og unges digitale kunnskaper? Eller?
Er unge rustet til å møte fremtidens digitalisering av samfunn?
«The important thing is not to stop questioning. Curiosity has its own reason for existing.» (Albert Einstein)
«Norge står på stedet hvil mens resten av verden løper fra oss», skriver Preben Carlsen. Han mener at kunnskap kan bli vårt viktigste konkurransefortrinn.
Barn og unge har aldri vært mer “på” digitalt enn de er nå. Verden oppleves og mye av livet foregår gjennom sosiale medier. Forskere mener at mange er digitalt avhengige. Likevel påstås det at dagens barn og unge ikke er digitalt kompetente.
Dagens unge vokser opp i en digital verden, de fleste er ikke store før de har en iPad eller en mobiltelefon i hånden og mye av verden utforskes fra den.
Utdanningsdirektoratet skriver; “Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.”
Finnes de digitalt innfødte?
«One might even call it a “singularity” – an event which changes things so fundamentally that there is absolutely no going back. This so-called “singularity” is the arrival and rapid dissemination of digital technology in the last decades of the 20th century.» (Marc Prensky, 2001)
Homo zappiens (Veen og Vrakking, 2006), Net generation (Oblinger & Oblinger, 2005; Tapscott, 1997), Generation I eller iGeneration (Rosen, 2007), Google® Generation (Rowlands et al., 2008), App Generation (Gardner and Davis, 2013). Kjært barn har mange navn.
I 2001 innførte Mark Prensky begrepet digital innfødt. Han mener at de som er født etter 1985 er født inn i et digitalt samfunn, i motsetning til de “digitale immigrantene” som har vokst inn det.
I et tidligere innlegg ble det beskrevet at hovedforskjellen mellom disse grupperingene ligger i hvordan de forholder seg til den digitale utviklingen og at forskjellene også påvirker arbeidsliv, læring og kommunikasjon. Han mener at denne generasjonen bruker hjernen på en helt annen måte, at de foretrekker å multitaske og at de trenger en helt annen form for læring.
I «Teaching and teacher education» fremmer forskerne Kirchner og De Bruyckere sitt syn på at informasjonshungrige digitale innfødte ikke eksisterer. De mener at dagens unge har akkurat samme hjerne som de som er født før 1985, kalt de digitale immigrantene. Videre påpeker de at ideen om at det finnes en egen internettgenerasjon ikke bør brukes som begrunnelse for å endre politikk eller undervisningsopplegg.
Kirchner og De Bruyckere peker på et voksende antall studier (e.g., Bullen, Morgan, Belfer, & Qayyum, 2008; Ebner, Schiefner, & Nagler, 2008; Kennedy et al., 2007; Kvavik, 2005) i flere ulike land og kulturer (som Østerrike, Australia, Canada, Sveits og USA) som setter spørsmålstegn ved om de digitale innfødte eksisterer og om deres eventuelle eksistens er en gyldig grunn til å tilpasse undervisningen til dem.
Disse studiene viser at universitetsstudenter ikke har dyp teknologikunnskap og at mye av denne kunnskapen er begrenset til å bruke mail, sms, Facebook og å surfe på internett. Selv om de bruker digital teknologi jevnlig er utvalget av teknologi som brukes veldig begrenset.
I en studie fra Hong Kong hevder Kennedy and Fox (2013) de fleste studenter ikke lager innhold, men bruker internett til masseprodusert innhold.
Hvordan står det til med den digitale læringen i Norge?
Forsker Marte Blikstad-Balas og mattelærer og digital fremsnakker Simen Spurkland debatterer om at «Problemet er ikke tilgang på teknologi, men hva læreren kan gjøre for å sørge for at teknologien man har tilgang på kan gi en merverdi.
Studier viser at det finnes «altfor få situasjoner der lærere gir reell opplæring i nyttige digitale arbeidsmåter i fagene eller situasjoner der de digitale verktøyene brukes til å redesigne undervisningen slik at det digitale potensialet utnyttes.»
Blikstad-Balas og Spurkland etterspør større bekymring knyttet til at det er så få skoler som kan vise til innovativ, eller i det minste systematisk, faglig bruk av digital teknologi med klare mål om faglig læring. Det er forskjellige ambisjoner både fra skole til skole og fra lærer til lærer.
I praksis betyr dette at en femteklassing på skole A kanskje har tilgang på både digital teknologi og en lærer som integrerer dette i meningsfylt undervisning, mens en tilsvarende femteklassing på skole B kanskje bare har tilgangen – og femteklassingen på skole C må klare seg uten noen av delene.
Det internasjonale forskningsprosjektet ICILS (2013) avdekket at 24 % av 15-åringene i norsk skole har svært mangelfulle digitale ferdigheter. Disse elevene skal videre på studier og inn i arbeidsliv som allerede nå stiller helt andre krav til digitale kompetanse enn tidligere. Det er helt innlysende at det ikke er tilstrekkelig med digital kompetanse i bruk av Instagram, Snapchat eller spill for å studere og fungere i arbeidslivet.
Tjerand Silde, prosjektleder i Lær kidsa kode, kaller den digitale kompetansen i norsk skole en bløff. «Skolen skaper forbrukere av digital teknologi, mens dagens og fremtidens samfunn trenger skapere. De utfordringene som venter oss krever en bred forståelse av hvordan ting henger sammen og kan endres. Dette er kunnskap som alle trenger, ikke bare de spesielt interesserte.»
Silde mener at det har blitt gjort svært lite siden Kunnskapsløftet kom i 2006.
Barns digitale rettigheter
Atea vil legge press på politikerne og setter krav til barns digitale rettigheter. Kommunikasjonsdirektør i Atea, Nils Ola Bark er sjokkert over fraværet av «fremtidens digitale skole» i skoleløftene fra Norges to største partier. Tall fra Atea viser at kun 1 av 2 barn i barneskolen bruker nettbrett eller datamaskin 1-2 ganger i uken i undervisningen. Det er bare 3 av 10 som sier de bruker det hver dag.
For å endre på dette har Atea inngått et historisk samarbeid hvor det er utarbeidet åtte digitale rettigheter for barn. Alle har hver sin hensikt om å gjøre elevene best mulig rustet for det kommende studie- og arbeidslivet.
Samarbeidet er inngått mellom Atea, IKT Norge, Oslo Edtech Cluster, Trigger og Norway Makers. I tillegg har elever og lærere blant annet fra Teglverket skole i Oslo og forretningspartnere av Atea som Apple, Microsoft og HP bidratt:
- Alle barn har rett til å lære seg koding på skolen – det nye språket som barn må beherske for ikke å bli digitale analfabeter i fremtiden.
- Alle barn har rett til verktøy som sikrer et undervisningsopplegg tilpasset barns nivå og måte å lære på.
- Alle barn har rett til en utdanning som forbereder dem på et arbeidsliv i et stadig mer automatisert samfunn.
- Alle barn har rett til å lære digitale ferdigheter som legger til rette for deltagelse i en digitalisert hverdag.
- Alle barn har rett til opplæring i trygg og fornuftig bruk av teknologi.
- Alle barn har rett til å bli undervist av lærere som til enhver tid har oppdatert teknologisk kunnskap og kompetanse.
- Alle barn har rett til undervisning i et miljø der teknologi benyttes for å fremme samarbeid og samspill.
- Alle barn har rett til å få påvirke hvilke digitale verktøy som benyttes i undervisningen.
Atea viser til utredningen «Hindre for digital verdiskaping» fra 2013 hvor Norge scorer langt under det europeiske gjennomsnittet når det gelder hvordan digitale ferdigheter tilegnes gjennom utdanningen.
Den primære digitale kompetansen tilegnes ikke på skolen, men i fritiden. Videre trekker Atea frem at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at det ikke er holdbart at graden av den digitale læringen avhenger av hvor man er bosatt.
Digital teknologi i overgang mellom skole og fritid
Barn er gode på å lære seg spill og apper på mobil og nettbrett. Men digital dømmekraft og gode holdninger kommer ikke av seg selv og må utvikles med hjelp av de voksne, sier Trond Ingebretsen, direktør ved Senter for IKT i utdanningen. Han mener barn er digitalt innfødte i det å konsumere underholdning, men ikke i forhold til det å produsere.
Potensialet for læring som ligger i barns bruk av teknologi hjemme blir i liten grad utnyttet i skolen, hevder mediepedagog Anne Mette Bjørgen ved Høgskolen i Lillehammer. Fungerer teknologien i skolen kan imidlertid læringen flyte på tvers, og elevene kan bli mer interesserte og motiverte til å lære fag.
Bjørgen mener skolen har et særskilt ansvar for å løfte elevenes digitale ferdigheter. Hun har også skrevet masteroppgaven «En undersøkelse av 9 – 13 åringers bruk, opplevelser og fortolkninger av digital teknologi i overganger mellom skole og fritid.»
Her kan du lese om barns tidsbruk på digitale medier i 2016.
Hvilke tiltak gjøres for å øke den digitale kompetansen hos barn og unge?
Et av de store tiltakene for økt digital kompetanse er å lære barn og ungdom koding. IKT-Norge beskrev koding som språk. I denne filmen forteller noen av de store tech guruene som Mark Zuckerberg og Bill Gates hvorfor det er viktig å lære koding fra starten av og hvordan det kan påvirke samfunnet.
Internasjonalt finnes code.org. I Norge har den frivillige organisasjonen «Lær Kidsa koding» som mål å øke rekrutteringen til IT-yrkene ved å inspirere barn og ungdom til å programmere. De har også som målsetning at barn skal bli i stand til å styre/kontrollere en mer og mer digitalisert verden – og unngå at de blir rene forbrukere.
Lær Kidsa Koding ønsker å være et verdinettverk for alle i Norge som ønsker å lære barn IT, veilede og tilby kurs til dem som vil lære barn og ungdom IT. De holder også workshops for barn og voksne.
Her er noen av oppgavene som det jobbes med i kodetimen. Klarer du å løse noen?
Hva gjør regjeringen med disse utfordringene rundt digitalisering?
I august 2017 lovet statsminister Erna Solberg at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene allerede fra barneskolen. Med denne strategien peker vi inn i et nytt tiår for norsk skole, sier hun.
Her er noen av tiltakene regjeringen foreslår:
Elevenes læring og skolens innhold
- Teknologi og koding inn i skolens læreplaner
- Valgfag i koding permanent ordning fra 2019
- Nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående
- Plikt til universell utforming av digitale læremidler
- Spre kunnskap om bruk av teknologi og digitale læremidler for elever med særskilte behov
- Stimuleringstilskudd for å utvikle nye, digitale læremidler i fag- og yrkesopplæringen
Kompetanse
- Nettbasert videreutdanning for lærere i pedagogisk bruk av IKT (30 st.p)
- Lærerspesialistutdanning i pedagogisk bruk av IKT (60 st.p)
- Styrke digital kompetanse i lærerutdanningen
- Styrke forskning og formidling om IKT og læring
Infrastruktur
- Etablere fellesløsninger for skytjenester
- Bedre håndtering av informasjonssikkerhet og personvern
Hva med digitalisering av selve skolesystemet og undervisningen?
“Don’t ask students what they want to be when they grow up. Ask them what problem they want to solve and what they need to learn to build the knowledge, skills, and abilities to solve the problem” – Jamie Casap i Google.
Professor Arne Krokan mener Norge ligger hav bak land som USA og Asia når det gjelder utdanning. Skolen i Norge har mest teknologi, men bruker det minst. Elevene sitter 60 % av tiden og jobber alene.
Han mener at det er utrolig at en skole som NTNU fremdeles gjennomfører flere eksamener med penn og papir og at regjeringens innspill til bedret skole er en milliard kroner til flere lærere. «Mer av det som ikke virker!» Forskning viser at større lærertetthet ikke fungerer. Krokan sier sarkastisk at litt «kunstig intelligens må være bedre enn naturlig dumskap».
Krokan fremmer smart læring som MOOC og adaptiv læring som bygger på samme teknologi som NetFlix og Amazon med erfaringsalgoritmer. Hva har skapt god læring for en elev på samme nivå, en såkalt virtuell tvilling?
Arne Krokan peker på flere fordeler med adaptiv læring:
Krokan understreker også hvor fundamentalt det er å lære hvordan man samarbeider og måter å samhandle på.
Arne Krokan understreker hvordan teknologi kan endre læringen og mener milliarden kunne vært brukt mye mer fornuftig. Han nevner flere nye digitale lærekanaler:
- Mentor mob – læringsspillelister.
- Læring av nye språk med Coursera.
- Knewton mattelæring – bruker data fra andre elever og lager en individuell plan med big data og interaktivt innhold.
- Udacity – 6-8 minutter med svært gode kurs som optimaliserer hukommelsen, kalt memory management.
- Gamification som booster motivasjon, f.eks Sim Edu City som er åpnet for læring. Slik har Kleppestø barneskole brukt Sim Edu City i undervisningen.
Krokan peker på følgende teknologier for bedre læring:
Krokan mener vi må lære av de beste og se til USA og Asia. På Harvard studerer flere på nett enn på Campus, og de knytter læringen via Edx og Facebook. Harvard X investerer 30 milliarder kroner på 5 år i fakultetets innovasjon.
Læringsplattformer som Coursera tilbyr rimelige mastergrader, «The end of the university as we know it.» Teknologien gjør det mulig å eksportere utdanning til steder det ikke finnes. Krokan mener å lage skole i skyen gir fremtiden en mur av muligheter.
Prensky understøtter Krokans teorier ved å si «the single biggest problem facing education today is that our Digital Immigrant instructors, who speak an outdated language (that of the pre-digital age), are struggling to teach a population that speaks an entirely new language. «
Er den unge generasjonen klar for å gripe mulighetene som digitalisering gir?
Undersøkelsene i dette innlegget viser at mange av dagens ledere ikke takler dagens teknologi. Viktigheten har ikke vært større for å forberede neste generasjon til en verden som kan gå fra 1/3 av verdens befolkning uten arbeid til 3/4 uten arbeid. Det er viktig at vi ikke ser på digitalisering kun som teknologi. Vi må se fremover på hva som er verdiskapende.
Tallene viser at heller ikke den unge generasjonen er klar for å gripe mulighetene som digitalisering gir. De må få muligheten!
Det digitale skiftet utvikler seg nå så raskt at det nytter ikke å sitte å vente. Selv om barn og unge lærer mye i norske skoler, er det nok? Møter vi utfordringene med 600 timer i KRLE og Kunst og Håndverk, og ikke en eneste time i teknologi? Klarer vi å omfavne endringene? Det er også viktig at undervisningen tilpasses hver enkelt elev, og å heller ikke glemme talentene.
Det finnes ikke enighet om det er en egen gruppe digitalt innfødte, men at det er en egen egenskap ved samfunnet de er født inn er det ingen tvil om.
«I never teach my pupils, I only provide the conditions in which they can learn», sa Albert Einstein. Han sa også «The only thing that interferes with my learning is my education».
Det er mange år siden Einstein var foreleser, men kanskje det er noe i det han sier. Mange av de største innen tech droppet ut av skolen for å følge sin pasjon. Er det nok pasjon i den norske skolen, eller følger vi en standard som er utdatert og sidrumpet? Vi ønsker vel at færre dropper ut av skolen?
«Reverse mentoring» har vært benyttet i flere selskaper og en foregangsfigur for dette var Jack Welch, toppsjef i General Electrics. 500 av hans ledere i selskapet ble oppfordret til å lære mer om internett av de unge som også jobbet der. I Norge har tidligere Microsoft sjef Michael Jacobs, nå sjef i Atea, gjort det samme. Han ønsket å vite hvordan denne generasjonen kommuniserer via digitale plattformer, hvilke tanker de har og hvilke forventninger de har til arbeidslivet.
Målet var å bringe forretningsmessig verdi inn i bedriften og å gjøre bedriften mer attraktiv for den nye generasjonen. Hva med å få digitale mentorer med både ekte og kunstig intelligens inn i skolene mens vi venter på at lærerne skal videreutdannes?
Arne Krokan mener vi må jobbe annerledes og fremhever at «21th century skills» må inn i skolen: Kommunikasjon, samarbeid, kritisk tenkning og kreativitet. Å jobbe annerledes kan være et av de viktige svarene på utfordringen.
Heidi Austlid har viktige poeng i at vi ikke må tro at de digitale kunnskapene til barn og unge økes ved å få masse utstyr inn i skolene. Dette må kombineres med lærere med digital kunnskap og også riktig læring som skaper merverdi.
Du er ferdig om du tror du er ferdig utlært, sier Austlid.
Thomas Tømmernes i Atea påpeker at det vil være behov for 15000 med IT-kompetanse i Norge i 2030 og sier at «det trengs politisk handling for å få nok kompetanse på IT-sikkerhet de neste årene.»
Hvis data er vårt nye gull må vi være i stand til å utnytte mulighetene. Se muligheter fremfor utfordringer. Svake digitale kunnskaper utgjør en stor trussel for samfunnet vårt både økonomisk og sikkerhetsmessig. I ytterste konsekvens snakker vi om terror, spionasje og konfidensielle opplysninger på avveie. Og et land med arbeidskraft uten nødvendig kompetanse.
Er vi fremdeles engstelige eller tør vi la være å bli mer nysgjerrige?
Kilder:
Alle bilder Pixabay, Pexels, egne illustrasjoner og kildene
Andersen, Espen og Seres, Silvija, publisert i DN og ledernytt.no, 12.2015, «Se opp for teknologisvake ledere», https://silvijaseres.com/se-opp-for-teknologisvake-ledere/
Andersen, Espen og Sannes, Espen, BI Business Review, 09.2016, «Norske toppledere er på bunn i digitalisering», https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2016/09/norske-toppledere-pa-bunn-i-digitalisering/
Andersen, Espen, og Sannes, Ragnvald, Magma, 06.2017, «Hva er digitalisering», https://www.magma.no/hva-er-digitalisering
Austlid, Heidi, Aftenposten 09.2016, «Dette må vi gjøre for å digitalisere Norge», https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/K1Ow4/Dette-ma-vi-gjore-for-a-digitalisere-Norge–Heidi-Austlid
Austlid, Heidi, IKT-Norge 09.2017, «Mangel på digital kapasitet», https://www.ikt-norge.no/kommentar/mangel-pa-digital-kapasitet/
Barn og medier 2016, «Tidsforbuk», http://www.barnogmedier2016.no/tidsforbruk
Bjørgen, Anne Mette, 04.2014, «Digitale praksiser i samspill mellom kontekster En undersøkelse av 9 – 13 åringers bruk, opplevelser og fortolkninger av digital teknologi i overganger mellom skole og fritid», https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39302/bjorgen-phd-duo-april2014.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Blikstad-Balas, Marte og Spurkland, Simen, Utdanningsnytt.no, «De største utfordringene ved digitalisering av skolen», https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2016/juli/de-storste-utfordringene-ved-digitalisering-av-skolen/
Bratterud, Lena Bakke, «Digitalt innfødt eller digital immigrant. 09.2017, http://www.lenabratterud.no/digitalt-innfodt-eller-digital-immigrant/
Bratterud, Lena Bakke, 10.2017, «Nettverkseffekter – årsak og konsekvens», http://www.lenabratterud.no/nettverkseffekter/
Bratterud, Lena Bakke, 11.2017, http://www.lenabratterud.no/facebook-fra-ide-til-gjennomforing/
Bruyckere, Pedro de og Kirschner, Paul A, Teaching and Higher Education, volume 67, side 135 – 142, 10.2017, http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0742051X16306692#bib19
Carlsen, Petter, hanspetter.info, 03.2017, «Norge står på stedet hvil mens verden løper fra oss», https://hanspetter.info/norge-star-pa-stedet-hvil-mens-verden-loper-fra-oss/
Dagens Næringsliv, 01.2017, «3000 ganger sterkere enn den industrielle revolusjon», https://www.dn.no/nyheter/2017/01/23/0855/Utenriks/-3000-ganger-kraftigere-enn-den-industrielle-revolusjon
Dancke Skaare, Sigrun, forskning.no, 11.2014, «Skolen utnytter ikke barnas digitale kunnskap», https://forskning.no/barn-og-ungdom-skole-og-utdanning-informasjonsteknologi/2014/11/skolen-utnytter-ikke-barnas-digitale
https://utdanning.no/utdanningssystemet/#/
Hoffman, Lindsay, Huffington post, 06.2016, «The fear of the unknown», https://www.huffingtonpost.com/lindsay-hoffman/the-fear-of-the-unknown_b_7554386.html
Kidsakoder.no, 08.2017, «Regjeringen lanserer strategi -programmering i skolen», https://kidsakoder.no/2017/08/25/regjeringen-lanserer-strategi-programmering-skolen/
Knudsen, Eigil, tek.no, 12.2017, «Denne lille dingsen skal gjøre bilene helt selvkjørende», https://www.tek.no/artikler/denne-lille-dingsen-skal-gjore-bilene-helt-selvkjorende/413166
Krokan, Arne, «Den digitale økonomien», 2015, 1. utgave 5. opplag, Cappelen Damm
Krokan, Arne, krokan.com, 06.2015 «Adaptiv læring og læringsanalyse for raskere og bedre læring», http://www.krokan.com/arne/2015/06/11/adaptiv-laering-og-laeringsanalyse-for-raskere-og-bedre-laering/
Krokan, Arne, Magma 03.2014, «Ny teknologi skaper muligheter for læring», https://www.magma.no/ny-teknologi-skaper-nye-muligheter-for-laring
Moe, Sigrid, e24.no 08.2017, «En av tre svarer at de ikke har nok IT-khttps://e24.no/digital/nye-norge/en-av-tre-svarer-at-de-ikke-har-nok-it-kompetanse-det-haster/24112491
Munthe, Kris, 01.2017, «En myte at barn er digitalt innfødte», https://www.barnevakten.no/en-myte-at-barn-er-digitalt-innfoedte/
NOU, Norges Offentlige utredninger, 2013:2, «Hindre for digital verdiskaping», https://www.regjeringen.no/contentassets/e2f0d5676e144305967f21011b715c16/no/pdfs/nou201320130002000dddpdfs.pdf
Nygård Nilsen, Hans Petter, 05.2017, «Er digitalisering blitt keiserens nye klær?», https://hanspetter.info/er-digitalisering-blitt-keiserens-nye-klaer/
Prensky, Marc, «Digital Natives, Digital Immigrants, 2001″, https://www.marcprensky.com/writing/Prensky%20-%20Digital%20Natives,%20Digital%20Immigrants%20-%20Part1.pdf
Regjeringen.no, Pressemelding fra Statsministerens kontor, 08.2017, «Mer koding og teknologi inn i skolen», https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mer-koding-og-teknologi-inn-i-skolen/id2568375/
Silde, Tjærand, Computerworld 04.2017, «Digital kompetanse i norsk skole er en bløff», http://www.cw.no/artikkel/digital-kompetanse-norsk-skole-en-bloff»
Sjøberg, Anette, Aftenposten, 08.2015, «Derfor har toppsjefen i Microsoft en 20 år yngre mentor», https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QOWR/Derfor-har-toppsjefen-i-Microsoft-en-20-ar-yngre-mentor
Skauli, Torbjørn, nrk.no, 10.2014, «De glemte talentene» https://www.nrk.no/ytring/de-glemte-talentene-1.11996556
Solem, Lars Kristian, Dagens Næringsliv 09.2016, https://www.dn.no/nyheter/naringsliv/2016/09/28/1619/Handel/-jeg-pusher-angst-inn-i-folka-mine
Stenger, Mariannne, Edutopia 12.2014, «Why curiosity enchances learning», https://www.edutopia.org/blog/why-curiosity-enhances-learning-marianne-stenger
Trigger, 09.2017, «Atea vil legge press på politikerne – setter krav til barns digitale rettigheter», https://www.trigger.no/2017/09/19/atea-vil-legge-press-pa-politikerne-setter-krav-til-barns-digitale-rettigheter/
Vitello, Romeo, Psychology today, 11.2017, «Does you child have a digital Addiction», https://www.psychologytoday.com/blog/media-spotlight/201711/does-your-child-have-digital-addiction
Zur, Ofer og Walker, Azzia, 2016, On Digital Immigrants and Digital Natives: How the digital divide affects families, educational institutions, and the workplace, http://www.zurinstitute.com/digital_divide.html#equal
