Facebook – fra idé til gjennomføring

Facebook er den utrolige historien om det digitale studentnettverket som ble verdens største nettsamfunn noensinne. Hvordan fikk Mark Zuckerberg ideen og hvordan ble den gjennomført? Andre hadde vært inne på samme idé tidligere – hva gjorde at Facebook ble en suksess? Holder det egentlig å bare ha en strålende idé?

Facebook the winner takes it all

«When I look back on the last twelve years, what has been the most surprising it’s that no one else did it. And I ask myself, why no one else did it.» (Mark Zuckenberg)

 

Facebook statistikk status

Hva er egentlig en idé?

Det store norske leksikon definerer en idé som:

  1. «tanke i form av en plutselig innskytelse, innsikt eller innfall (en god idé, en lys idé).
  2. oppfatning som f.eks. kan være provisorisk og ubestemt (å ha en uklar idé om), eller bestemt, men uten tilknytning til virkeligheten (en fiks idé).
  3. nærmest som allmennbegrep, med forbilledlig eller regelgivende funksjon, og med mer eller mindre tydelig tilknytning til Platons lære (frihetens idé, det skjønnes idé).»

Hvor kommer ideene fra?

Forskeren Steven Johnson forklarer det slik:

Holder det kun å ha en fantastisk god idé?

Michael Bikard har forsket på fenomenet om at to mennesker kan sitte på nesten identisk idé samtidig og likevel er det kun den ene som blir lansert. Hvor mange ganger hører man ikke: «Jeg hadde også den samme ideen». Utfordringen med forskningen er at man som regel bare hører om de suksessfulle ideene. Elisha Gray tok patent på telefonen, likevel er det Alexander Bell som regnes som oppfinneren. Bikard mener det er en kobling mellom idé og i hvilket miljø ideen oppstår.

Haanæs (1998) definerer innovasjon til å bestå av nyskapning (å komme opp med nye teknologier, produkter, tjenester eller måter å arbeide på) og kommersialisering (tjene penger eller skape annen verdi med nyskapningen).

Det holder derfor ikke bare å ha en idè, det er like viktig å finne betalende kunder. Oppfinnelsen eller ideen blir ikke en innovasjon før den kommer til praktisk anvendelse og skaper verdi. Den skal gi en merverdi som brukerne er villige til å betale for. (Wikipedia)

Det er heller ikke alltid den originale ideen fører til suksess for opphavsbedriften, men den kan føre til suksess for andre. Les mer om innovasjonsprosessen her.

facebook ide

Hvordan bli mer innovative?

Som March (1991), peker Haanæs på at «innovative bedrifter kjennetegnes ved at de konkurrerer på en måte som balanserer utforskning og utnyttelse. Med andre ord: De klarer å ha en portefølje av nye ting samtidig som de ikke mister fokus på det de lever av i dag. Videre klarer de å se helheten av utviklingsprosjekter og forstå hvordan hvert av prosjektene – samt hele porteføljen – passer inn i bedriftens strategi. De klarer å kople innovasjon til bedriftens kjernekompetanser.»  

Den strategiske utfordringen blir derfor å forstå når man skal satse på utforskning og når man skal satse på effektivitet. Dersom man ønsker å konkurrere med avanserte produkter eller tjenester er det ikke alltid nødvendig å innovere selv. Noen ganger kan det være bedre å lære av andre, ved f.eks å lisensiere, kopiere eller kjøpe kunnskap.

Haanæs beskriver at selv om det ikke er noen fasit på hvordan en bedrift skal bli bedre på innovasjon, er det noen likhetstrekk hos de bedriftene som klarer å være innovative over tid:

  • Timing
  • Team
  • Talent
  • Tiltrekning
  • Toleranse
  • Totalovervåkning
  • Tålmodighet

Det er flere meninger om definisjonen på innovasjon. Associate Professor Emeritus Johannesen ved NHH mener en god definisjon er  «prosessen som skjer fra man får en idé til man har utviklet et ferdig produkt, men uten å kommersialisere dette. Entreprenørskap – eller gründerskap, derimot, er de aktiviteter og prosesser som skal til for å bringe et produkt ut på markedet, dvs. å kommersialisere det.»

Han mener denne definisjonen beskriver en innovatør som en kreativ, idérik person, mens en entreprenør er en som handler og gjør ideene salgbare. Johannesen peker på Thomas Edison som ikke hadde ideen til lyspæren, men han kommersialiserte den. Videre peker han på Schumpeters presisering om at innovasjon ikke bare omhandler et nytt produkt men også at «eksisterende produkter, nye kombinasjoner av produksjonsfaktorene, samt nye distribusjonsmåter også må regnes som innovasjoner.»

Forskning viser at dersom en idé skal være innovativ, må den inneholde den riktige miksen av nytt og kjent. En populær misforståelse er at gode ideer kommer rett ut av det blå, slik som eplet som angivelig falt ned på Newtons hode. Forskningen viser at nesten alle ideer, uansett hvor banebrytende eller innovative, avhenger at det som kom tidligere:

«Coming up with an idea is best compared to inventive cooking: combing existing ingredients or modifying a recipe to come up with something new,” sier professor Olivier Toubia som forsker på idègenerasjonen og sosiale nettverk.

Er det en måte å avgjøre hvilken miks som vil utgjøre en fantastisk idé? Toubia og Netzer fant en skjematisk sammenheng mellom komponentene i en idé og dens oppfattede kreativitet.

Facebook – fra idè til gjennomføring

Hvordan oppsto ideen til Facebook?

Da Mark Zuckenberg studerte ved Harvard utforsket han aspektene ved å lage digitale nettverk. Det fantes nettverk for informasjon, filmer og musikk. Likevel fantes det ikke noe nettverk for det som er viktigst for mennesker – andre mennesker:

«There was no tool where you could go and learn about other people. I didn’t know how to build that so instead I started building little tools.”

Han lagde først:

  • Coursematch: Nettverk for å se studenters fag og interesser.
  • Facematch: Nettverk for å rangere hvor attraktive de ulike studentene var. (Zuckerberg bedyrer at dette var en spøk.)

Under eksamen i historie skulle Zuckerberg skrive om den historiske viktigheten til noen av de hundre kunstverkene i pensum. Zuckerberg innså at han hadde hatt for mye fokus på programmering.” I was like oh I am screwed, I don’t know any of this stuff. “

Han bygde da et nettverk hvor alle studentene kunne legge inn viktig informasjon fra pensum og sendte dette på mail til alle. Verktøyet ble godt mottatt og mange fikk forbedrede karakterer.

Etter å ha bygd ti slike mindre verktøy på Harvard, inkludert ett for musikk, tenkte Zuckerberg at han kunne lage et verktøy hvor studentene kunne finne mer informasjon om sine medstudenter. Slik kom den første versjonen av Facebook til liv, thefacebook.com. Andre har hevdet at dette også var deres idè, men Zuckerberg har vunnet frem med at dette ikke er riktig.

Facebook start page beginning

Etterhvert ble nettverket åpnet for andre universiteter – og så lansert globalt som nettsamfunnet vi kjenner som Facebook i 2006. Det unike med Facebook var at brukeren ikke var anonym, men måtte logge på med fullt navn og mailadresse.

«Nothing influences people more than a recommendation from a trusted friend. A trusted referral influences people more than the best broadcast message. A trusted refererral is the Holy Grail of advertising.» (Mark Zuckenberg)

Hvilke konkurrenter har Facebook?

Da Facebook ble lansert i 2006 skjedde det et paradigmeskifte i sosiale nettverk. Konkurrenter som MySpace med milloner av brukere og norske nettverk som Nettby klarte ikke å henge med på den teknologiske utviklingen eller skaffe nok nye medlemmer og forduftet i løpet av få år.

Statistikken under viser oversikt over de sosiale nettverkene med flest medlemmer.

facebook konkurrenter

Statistikken viser at Facebook troner overlegent øverst, med egeneide WhatsApp og Facebook Messenger hakk i hæl.

Deretter følger tre kinesiske aktører, Facebook er som kjent blokkert i Kina:

  • QQ (Tencent QQ) er en messengertjeneste.
  • WeChat blir presentert som en av de mest kraftfulle appene i verden og er også en messengertjeneste.
  • QZone er også et kinesiskspråklig nettverk hvor brukerne kan skrive dagbøker, blogge, sende bilder og høre på musikk.

Instagram eies også av Facebook.

Googles sosiale nettverk Google+ har ikke nådd opp i denne statistikken.

Det er mange som har forsøkt å lansere sosiale nettverk, men det er ikke  lett å konkurrere mot Facebook som nærmest har monopol. Slik er brukertallene for Facebook i Norge andre kvartal 2017:

Senker Facebook transaksjonskostnadene?

Transaksjonskostnadene til digitale tjenester som Facebook er mye lavere enn for fysiske produkter og det er dermed liten friksjon i økonomien.

Ronald Coase påpekte så tidlig som i 1937 i berømte The Nature of the Firm at ved synkende transaksjonkostnader blir det lettere å koordinere økonomisk aktivitet ved hjelp av markedsmekanismer enn ved organisasjoner som er er hierakiske.

Førsteamanuensis Espen Larsen ved BI sier at «Transaksjonskostnader er alle kostnader rundt en handel som ikke er betaling for selve produktet eller tjenesten – for eksempel den tiden og de pengene man bruker på å finne, forhandle, betale og kontrollere at noe er levert.»

Arne Krokan (2015) viser til Facebook som et eksempel på en tjeneste som senker brukernes transaksjonskostnader ved å lenke brukerne sammen i nettverk og tilby gode søketjenester og gode visualiseringsmuligheter. Dette gjør det enkelt for brukerne å finne personer som man kjenner eller har lyst på kontakt med. Man finner også andre med samme interesser og felles kjente.

Krokan peker også på at «Facebook forenkler det kompliserte samspillet mellom de mange selskaper som vil ha en bit av vår digitale hverdag.» Facebook systematiserer, forenkler og bidrar til å skape oversikt. Nettverket gir en enkel tilgang til ressursene.

Larsen peker på at nye delingsaktører drar fordel av at nesten alle går rundt med kraftige smarttelefoner eller laptoper med lynrask kommunikasjon. Dette utnytter Facebook til fulle ved at informasjon deles og utveksles hele døgnet. Ved at man ser hva «alle» andre gjør kan det bidra til å ta raskere valg, lettere finne informasjon, evaluere og beslutte. Facebook senker transaksjonskostnadene ved at all informasjon er lett tilgjengelig.

Skaper Facebook nettverkseffekter?

Nettverkseffekter oppstår når nytteverdien av et gode eller en tjeneste øker jo flere brukere som kommer inn i et nettverk. Disse oppstår når nytteverdien øker eksponensielt i stedet for proporsjonalt med deltakerne i nettverket. Jo flere medlemmer Facebook har, jo nyttigere blir det for medlemmene.

Det er flere årsaker til at digitale tjenester som Facebook lettere oppnår nettverkseffekter:

  • lave transaksjonskostnader.
  • ingen eller få geografiske- eller kapasitetsbegrensninger.
  • kommunikasjonsmodell som gjør det mulig å overføre transaksjonsdata og informasjon alle veier i nettverket. Brukerne må interagere.
  • kjøp av reklame kan stimulere vekst.

Metcalfs lov beskriver nytten av nettverket som en funksjon av at antall mulige koblinger vokser eksponensielt med deltakere i nettverket. Det må være en positiv sammenheng mellom nytte og antall deltakere i nettverket. Nytten har ikke bare med størrelsen på nettverket å gjøre, men også måten kommunikasjonen foregår på.

Illustrasjonen viser kjernen i hvordan nettverkseffekter har bidratt til Facebooks vekst og utvikling. Verdien har økt eksponensielt, kostnadene har økt lineært. Kostnadene ved å vedlikeholde Facebooks nettverk har ikke vokst like fort som verdien på nettverket. Verdien har økt etter hvert som størrelsen på nettverket har vokst. Jo flere brukere, jo mer innhold og et bredere publikum å nå med sine innlegg – desto sterkere nettverkseffekter. Facebook er bygd opp slik at data fra eller om andre deltakere kommer de andre medlemmene til gode.

Haanæs påpeker at gratis prøving vil kunne føre til et stort antall brukere, som igjen vil skape nettverkseffekter. Dette vil kunne «låse inn» kundene og gi «førstemann til alt».

Skaper Facebook increasing returns?

Det skaper en større nytte å være tilknyttet et stort enn et lite nettverk. Grensekostnaden er nesten lik null og fortjenesten vil derfor øke jo mer som blir solgt. På denne måten skaper Facebook increasing returns. Ved å tiltrekke seg annonsører oppnås selvforsterkende vekst. Incentivet for å utvide nettverket blir dermed større og kan stimuleres ved blant annet å tilby tjenesten gratis.

Krokan sier at konsekvensen av nettverkseffekter og increasing returns er at det skapes naturlige monopoler, dette har virkelig gitt en «the winner takes it all-effekt» for Facebook.

Metcalf pekte på at nytteverdien øker med antall koblinger. Antall koblinger øker eksponensielt med antall deltakere. Nå er det 2 millarder brukere av Facebook. Tiden og ressursene som ble brukt for å utvikle Facebook kunne gjenbrukes mange ganger uten at selskapet måtte investere mer og Facebook nyter derfor svært godt av increasing returns.

Evans og Wurster påpeker at digitale tjenester alltid skaper increasing returns. Forutsatt at servere og nettverk er dimensjonert for stor trafikk fra starten av, vil fortjenesten per transaksjon øke og øke, jo mer trafikken til tjenesten øker. (Krokan, 2015)

Vekst i brukere av Facebook fra oppstart:

Facebook historical user growth

Faebooks vekst i revenue fra oppstart:

facebook vekst revenue

Hvilke ressurser har Facebook vært avhengige av for å realisere ideen?

Kompetanse

Zuckerberg sier i et intervju at det kun tok ham to uker å utvikle den første versjonen av Facebook fordi han hadde utviklet mye av teknologien tidligere. Ideen ble dermed lansert uten store ressurser. Han hadde god hjelp fra medstudentene Eduardo Saverin og Andrew McCollum, samt Chris Hughes og Dustin Moscowitz.

Thefacebook.com var i den første tiden et lukket verktøy for Harvards studenter. Zuckerberg var overlykkelig over mulighetene studentene fikk til å samhandle og tenkte at en dag vil noen bygge dette for hele verden. Han tenkte ikke på at det var han som skulle gjøre det. Han var kun en student.

Kapital

På 24 timer hadde the facebook.com fått 1500 medlemmer, en måned senere var halvparten av studentene på Harvard aktive brukere av nettstedet.

2004:  Facebook mottar 500 000 dollar fra Peter Thiel, presidenten i Clarium Capital.

2005: Thiel og Accel Partner Invest investerer nye 12,7 millioner dollar. Bare måneder før nettverket blir Facebook globalt verdsettes selskapet til 87,5 millioner dollar.

2006: Facebook lanseres globalt. Accel, Thil, Greylock Partners og Meritech investerer 27,5 millioner dollar til. Facebook verdsettes til 500 millioner dollar. Yahoo byr 1 milliard dollar for selskapet, men tilbudet avslås. Dette fører til at nesten hele ledergruppen slutter. Senere samme år verdsettes selskapet til 8 milliarder dollar.

2007: Microsoft investerer 240 millioner dollar for å få 1,6 % av selskapet. Selskapet verdsettes til 15 milliarder dollar.

Slik fortsetter investeringene, tilbudene og veksten i selskapet. Facebook børsnoteres i 2012. Selskapet verdi i 2017 anslås å være på over 500 milliarder dollar.

Teknologi

I oppstarten trengte ikke Facebook mer enn sine fem programmerere for å drive organisasjonen, men allerede i desember 2004 hadde nettverket en million studenter som medlemmer. Med nærmere 2 milliarder medlemmer i 2017 har Facebook nå 11 gigantiske datasentre. (Prineville, Forest City, Luleå, Altoona, Fort Worth, Clonee, Los Lunas, Odense, Papillion og Henrico) Slik ser ett av dem ut: 

Facebook datacenter

Selskapet selv har ikke gått ut med hvor mye det bruker på datasentre, men det sies at investeringene i et av sentrene nærmer seg 1 milliard dollar.

I 2015 rapporterte selskapet 2,52 milliarder dollar i investeringer i datasentre, servere, nettverksinfrastruktur og kontorbygg. Facebook eide da ca 3,63 milliarder dollar i nettverksutstyr.

Slik lagres informasjonen:

Team

I oppstarten var ingen opptatt av titler i Facebook, alle programmerte for harde livet. Da det begynte å ta av i 2005 ble det ansatt mange nye mennesker og Facebook har i dag over 23 000 ansatte.

Facebook er definert av selskapets hackerkultur – et miljø som belønner kreativ problemløsning og raske beslutninger. Teamet oppmuntres til å være modige og kulturen er åpen. Nyansatte ingeniører får selv velge hvilket team de ønsker å være på. Alle deltar i den obligatoriske bootcampen ved oppstart. Forskning viser at åpen struktur gir bedre kreativitet.

Et avslappet øyeblikk i en annerledes ledergruppe:

Facebook ledergruppe

Zuckerberg er stolt av at lederne for selskapets tolv produktgrupper ikke ble ansatt som ledere eller rapporterte til ham ved oppstart. Han mener talent er viktigere enn erfaring, noe han selv er et strålende eksempel på. Mange nye ideer blir skapt på selskapets egne hackatons.

Han konsentrerer seg om produktstrategi og utvikling, mens Cheryl Sandberg (COO) som ble hentet fra Google, har fokus på reklame, partnere, kommunikasjon og selskapets poltikk.

Som leder går Zuckerberg for å være ukonvensjonell. Facebook har vunnet en stor undersøkelse om trivsel hvor 96 prosent av de ansatte sier at de trives på jobb. Ikke alle de som har sluttet i selskapet er enige i dette, og det kan se ut til at åpne landskap og en arbeidskultur som er konstant «på» ikke faller i smak hos alle. 

 

I «Slik skapes fremragende ideer» viser Audun Farebrot til Carlsens presentasjon av ti kvaliteter ved fremragende idéarbeid. I fire år forsket Carlsen på hva som kan læres av de mest innovative bedriftene:

«For de fleste organisasjoner er idéarbeid det viktigste grunnlaget for å skape verdier og opprettholde sin langsiktige konkurranseevne.

Det gjelder både i hverdagslig prosjektarbeid, i samspillet med kundene og når virksomheten skal utvikle helt nye produkter, tjenester og prosesser.

Idéarbeid omhandler alle aktiviteter som er knyttet til å utvikle, velge, selge inn, modne, omforme, realisere og kommunisere ideer i organisasjoner.»

Facebook kan passe inn i mange av Carlsens ti punkter. Han påpeker at ekstraordinært idéarbeid handler om å mestre flere av disse samtidig. Det kan pekes på noen punkter hvor Facebook utmerker seg generelt:

  1. «Prepping: Praksis hvor man med stor omhu forbereder, bygger, revitaliserer og deler kunnskap på en måte som maksimaliserer potensialet for effektiv bruk i de skapende øyeblikk.»
  2. «Prototyping: En arbeidsform der man hurtig produserer, tester og forbedrer halvferdige ideer og utfordrer løsningsrommet, slik at ideer blir delt og styrket i en tidlig fase.»
  3. «Frigjørende latter: Prosesser for energigivende samskaping gjennom hverdagslig spøk, uhøytidelig kappestrid, små former for lek og humor som bygger sosiale bånd, opphever begrensninger i tenkning og oppmuntrer til originale kombinasjoner av kunnskap.» (Carlsen)

Zuckerberg hevder at de ved oppkjøp kjøper selskapene for menneskene, ikke for selve selskapet.

Creative Director i Facebook Rob Newlan mener hva folk vil ha er viktigere enn teknologi. Noe av det som har vært skapt mest engasjement på Facebok har vært helt enkelt .»Teknologien gjør det mulig å nå ut til folk, men de beste historiene eller suksessene for merkevarer og markedsføring starter sjelden med teknologi. Det starter med gode ideer.»

Hva har vært et absolutt minimum for å lansere ideen om Facebook?

Et absolutt minimum for lansering av ideen om Facebook har vært noen servere, noen som har kunnet programmere og deretter skaffe medlemmer til nettverket.

Hva slags forretningsmodell bruker Facebook?

Arne Krokan sier det er lite konsensus om hva en forretningsmodell er. Innovasjon Norge beskriver enkelt at en forretningsmodell skal svare på spørsmål som:

  • Hva skal du levere?
  • Hvem er kunden?
  • Hvem er venner og konkurrenter?
  • Hvordan skal du selge?
  • Hvordan skal du ta betalt?
  • Hvordan skal du levere?

Forretningsmodellen til Facebook beskrives av Tapscot et al som allianse,  «et nettverk av aktører som samarbeider uten at de er underlagt en sterk hierarkisk kontroll, slik som i verdikjedene.» Deltakerne i alliansenettverket er ofte både konkurrenter og samarbeidspartnere og kundene setter selv sammen tjenesten de konsumerer.

Som pioneren i bransjen betraktet Facebook sin tjeneste som en plattform snarere enn en applikasjon. De åpnet opp, og lot offentligheten se deler av sin programkode. De lot også andre firmaer programmere moduler som passet inn i infrastrukturen til Facebook. Dette er bedre kjent som plug-in-moduler, en av Facebooks suksessformler.

Facebooks plattform er åpen, dette gir deltakerne tilgang til veldig mange og ulike typer ressurser. Med plug-in-moduler utnyttes nettverkets muligheter og skaper positive eksterne effekter. Det er en fordel for hver bruker at det er mange andre aktive deltakere i det samme nettverket. Tjenesten blir nyttigere jo flere andre som bruker dem.  

Det store nettverket av medlemmer tiltrekker seg annonsørene. Digital annonsering er Facebooks største inntektskilder. Globalt hadde Facebook en revenue på over 8 milliarder dollar bare siste kvartal. Mangfoldet av personlig data fra Facebooks økosystem brukes til annonsering med stor suksess.

facebook web net

Hva har vært kritiske suksessfaktorer for at Facebook har blitt vellykket?

Mark Zuckenberg mener «done is better than perfect» og gjorde nesten som Jack Welch beskrev i sitt berømte sitat: «Velg en strategi og implementer som et helvete».

Det er flere faktorer som har vært kritiske for at Facebook har blitt en suksess:

At Facebook er bygd på en plattform: Dette innlegget har blant annet belyst hvordan den åpne plattformen med plugin-moduler har bidratt til nettverkseffekter og increasing returns for Facebook. Dette har vært kritiske suksessfaktorer for at Facebook har blitt vellykket og skapt et monopol. Dette har gitt selskapet unike konkurransefordeler og skapt en vollgrav som er nærmest umulig å komme over for nye sosiale nettverk. Oppkjøpet av WhatsApp og Instagram har bidratt til ytterligere vekst.

Plattformen forenkler samhandling og handel mellom parter som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre eller har tillit til hverandre. Dette skaper fordeler både for kunder og leverandører. Funnene til Rochet og Tirole (2014) viser at etablering av tosidige markeder skaper nettverkseffekter på tvers av plattformen. Etter at nettsamfunnet nådde sin kritiske masse vokste nettverket nesten av seg selv og ble mer og mer verdifullt. Det oppsto en symbiose mellom leverandør og kunde: Jo mer aktive kundene er på plattformen, desto mer verdifull blir den for leverandørene og inntekter fra annonsering øker.

Fordi Facebook er den eneste plattformen som vet hvem vi samhandler med, hvem og hva vi liker, hvem vi ser på og hvem vi har svake og sterke bånd til er, er det lettere å oppnå økt funksjonalitet for andre plattformer gjennom å lenke til Facebook. (Krokan, 2015)

Betydelige konkurransefortrinn gjennom algoritmerFacebooks Edgerank er en av de mest avanserte og mest effektive algoritmene for plattformer. Algoritmer er en serie koder som gjør en digital løsning treffsikker.

Menneskers interesse for andre mennesker: Christiakis og Fowler (2011) bekrefter at vi gjerne fatter beslutninger som del av et større felleskap og at vi påvirkes i tre ledd: Av venner, av venners venner og av venners venners venner. Det er kun Facebook som har kartlagt og synliggjort disse nettverkene i den sosiale grafen.

Medlemmene i nettverket har skapt en avhengighet for Facebook. Forlater man nettstedet blir man ekskludert fra informasjonen i nettstedets økosystem.

Facebook har vært en sterk innovatør over tid:  Forskningen til Haanæs om hva som kjennetegner bedrifter som er sterke innovatører over tid ble nevnt innledningsvis. Nettverket konkurrerer på en måte som balanserer utforskning og utnyttelse. Det er særlig noen punkter hvor Facebook utmerker seg:

Timing: Sterke innovatører har en en strategi for NÅR de skal bevege seg. Facebook hadde nettopp en strålende timing med sin idé. Mongomery og Libernam (1988) hevder at man ikke nødvendigvis alltid må være først, men at man kan lære av feilene til førstemann. Dermed kan man redusere både risiko og utviklingskostnader. Zuckerberg kunne se hvordan de andre nettverkene fungerte før han lagde sitt eget. Da de andre nettverkene begynte å få svakheter lanserte Facebook sitt sosiale nettverk.

Team: «Tverrfaglige team er selve kjernen i organisasjoner som vil tenke nytt.» Facebook har bygd en stor organisasjon med folk som jobber på tvers av hverandre, blant annet i store campuser.

Talent: Bedrifter som er gode på innovasjon bruker utforskning og utvikling til å skape fremtidige ledere. Haanæs peker på GE`s toppsjef Jack Welch som sa at de i hovedsak brukte nye prosjekter til å utvikle og teste talent – generering av penger var ikke så farlig. Et hovedtrekk for slike bedrifter er at «de lar folk leve med de kommersielle sidene av egne idèer». I Facebook får alle teste og programmere og det arrangeres ofte egne Hackatons, hvor Zuckerberg selv også ofte deltar. I Facebook trumfer talent erfaring.

Toleranse: Innovative bedrifter er tolerante også når man ikke lykkes. Man kan ikke treffe på all utforsking, og ved å være intolerant mot feil er det ingen som tør å satse på nye idèer. Bill McKnight i 3M skapte begrepet «velmente feil.» Mark Zuckenberg påpeker at Facebook har feilet mange ganger, men at dette bidrar til både utvikling og vekst. Facebook har blant annet møtt sterk motstand mot sine personverninnstillinger.

Tålmodighet: Forskning viser at det ikke er lett å skille mellom gode og mindre gode ideer på et tidlig tidspunkt. Man kan ikke se med en gang hvilke satsninger som blir suksesser. Mange av produktene som har slått igjennom har ikke sett ut som suksesser i tidlig fase. Det tok flere år å tilpasse Facebook til nettsamfunnet det er i dag.

Det er ingen tvil om at prosessen fra idè til gjennomføring har vært en gigantisk suksess for Facebook. Selskapet innoverer stadig. Selskapet legger ned mye arbeid i å gjøre internett tilgjengelig for de over 4 milliarder menneskene som enda ikke har tilgang. Facebook er blokkert for 1,3 milliarder kinesere. Potensialet for det sosiale nettverket er derfor enda større. Hvordan skal selskapet fortsette å skaffe vekst?

Skillet mellom sosialt og digitalt liv blir stadig mindre. Facebook utforsker stadig fremtiden innen virtuell virkelighet, kunstig intelligens, workplace software og live video. Noen mener Facebook er hele fremtiden , skeptikerne svarer at det er på tide å logge av og noen mener at hele Facebook er en boble som vil få trøbbel med ytterligere vekst. 

Der er ikke idèskaper, innovatør og entrepenør Mark Zuckerberg enig. Han sier «the biggest risk is to not taking any risk.»

Kilder:

Alle bilder Pixabay, statista og kildene.

Andersen, Ina, tu.no 08.2015, «Stadig flere vil bli grundere, her er de beste oppstartstipsene.» https://www.tu.no/artikler/stadig-flere-vil-bli-grundere-her-er-de-beste-oppstartstipsene/193282

Bikard, Michael, London Business School 10.2014. «What makes your ideas succeed?» https://www.london.edu/faculty-and-research/lbsr/what-makes-your-ideas-succeed#.WhL6P7pFyCi

Brokaw, Leslie, MIT Sloan Management Review, 05.2014, «How to win with a multisided platform business model.» http://sloanreview.mit.edu/article/how-to-win-with-a-multisided-platform-business-model/

Business Insider, 07.2015, «Facebook employees reveal 22 awful things about working at Facebook.» http://www.businessinsider.com/the-22-worst-things-about-working-at-facebook-according-to-employees-2015-7?r=US&IR=T&IR=T/#nt-complain-to-me-about-facebook-just-because-i-work-at-facebook-

Carson, Biz, Business Insider, 08.2016, «The true story of how Mark Zuckerberg founded Facebook.» http://www.businessinsider.com/the-true-story-of-how-mark-zuckerberg-founded-facebook-2016-2?r=US&IR=T&IR=T

Coase, R.H, Economica, New Series, Vol. 4, No. 16. (Nov., 1937), pp. 386-405, https://www.colorado.edu/ibs/es/alston/econ4504/readings/The%20Nature%20of%20the%20Firm%20by%20Coase.pdf

Dagens Næringsliv, 07.2017, «Facebook passerer 500 milliarder dagen etter Amazon.» https://www.dn.no/etterBors/2017/07/27/1706/Teknologi/facebook-passerer-500-milliarder-dollar-dagen-etter-amazon

DataCenterKnowledge 09.2010, «The Facebook Data Center FAQ» http://www.datacenterknowledge.com/data-center-faqs/facebook-data-center-faq-page-3

Döphner, Mathias, Die Welt 02.2016,» Mark Zuckerberg talks about the future of Facebook, virtual reality and artificial intelligence.” http://www.businessinsider.com/mark-zuckerberg-interview-with-axel-springer-ceo-mathias-doepfner-2016-2?r=US&IR=T&IR=T

Farebrot, Audun, Magma 04.2013, «Slik skapes fremragende ideer». https://www.magma.no/slik-skapes-fremragende-ideer

Fortune, 05.2012, «Inside Facebook», http://fortune.com/2012/05/16/inside-facebook-2/

Geron, Tomio, Forbes 10.2012, «Mark Zuckerberg: Don`t just start a company, do something fundamental.» https://www.forbes.com/sites/tomiogeron/2012/10/20/mark-zuckerberg-dont-just-start-a-company-do-something-fundamental/#25cba27b1f51

Haanæs, Knut, Magma, 03.1999, «Innovasjon som strategisk utfordring. https://www.magma.no/innovasjon-som-strategisk-utfordring

Hernes, Tor og Røste, Rannveig, Magma 02.2005, «Innovasjonsprosessers utfordringer og behovet for å arbeide strategisk.» https://www.magma.no/innovasjonsprosessers-utfordringer-og-behovet-for-aa-arbeide-strategisk-relasjonelt

Hoefflinger, Mark, Business Insider 04.2017, «How Facebook keeps employees happy» http://www.businessinsider.com/how-facebook-keeps-employees-happy-2017-4?r=US&IR=T&IR=T

https://investor.fb.com: Informasjon om selskapet

Huffington Post 02.2016, «Facebook employees are insanely happy with their jobs.» https://www.huffingtonpost.com/entry/facebook-employees-happy_us_56d7049ae4b0871f60ed564f

Innovasjon Norge, «Slik lager du en forretningsmodell». http://www.innovasjonnorge.no/no/grunder/ideutvikling/slik-lager-du-en-forretningsmodell/

Ipsos, Sosiale Media Tracker april-juni 2017, https://www.ipsos.com/sites/default/files/ct/publication/documents/2017-09/SOME%202.%20kvartal%202017.pdf

Johannesen, Tor Askild Aase Johannesen, 09.2009, NHH Bulletin, «En lys idè er ikke nok.» https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/eldre-saker/2009/september/en-lys-ide-er-ikke-nok/

Jorgenson, Erik, Medium 07.2015, «The power of network effects: Why they make such Valuable Companies, and how to harness them.»  https://medium.com/evergreen-business-weekly/the-power-of-network-effects-why-they-make-such-valuable-companies-and-how-to-harness-them-5d3fbc3659f8

Krokan, Arne, «Den digitale økonomien», 2015, 1. utgave 5. opplag, Cappelen Damm

Larsen, Espen, Handelshøyskolen BI, 02.2016, «ABC i delingsøkonomi.» https://www.bi.no/forskning/business-review/articles/2016/02/abc-i-delingsokonomi/

Mann, Sonya, Inc.com, «The future of Facebook is your whole life.» https://www.inc.com/sonya-mann/future-facebook-vr.html

Michelsen, Gard, Medier 24, 05.2016, «Facebook-direktør mener vi må snakke mindre om teknologi og mobil og mer om gode ideer.»  https://www.medier24.no/artikler/facebook-direktor-mener-vi-ma-snakke-mindre-om-teknologi-og-mobil-og-mer-om-gode-ideer/362542

Montells, Laura, Metricool, «What is Facebook EdgeRank or How Facebook Algorith Works.» http://metricool.com/what-is-facebook-edgerank-or-how-facebook-algorithm-works/

Netzer, Oded og Toubia, Oliver, Columbia Business School, 06.2014, «What makes an idea creative?» https://www8.gsb.columbia.edu/articles/ideas-work/what-makes-idea-creative

Popper, Ben, The Verge, 10.2017, «Facebook`s head of sosial VR talks about the future.» https://www.theverge.com/2017/10/15/16478084/interview-rachel-franklin-spaces-social-vr-facebook

Riley, Leon de, CNBC, 07.2016, «Key Business lessons from Facebooks Mark Zuckerberg.» https://www.cnbc.com/2016/07/19/3-key-business-lessons-from-facebooks-mark-zuckerberg.html

Schei, Vidar og Sverdrup, Therese E., Magma 06.2011, «Når kreative team mangler kreativitet.» https://www.magma.no/nar-kreative-team-mangler-kreativitet

Shontell, Alyson, Business Insider 08.2014. «Facebooks first 8 features from 2004 – 2014.» http://www.businessinsider.com/facebooks-first-8-features-from-2004-2014-8?r=US&IR=T&IR=T

The Guardian, 04.2014, «Facebook prepares for risks and rewards in its future.» https://www.theguardian.com/technology/2012/feb/04/facebook-ipo-flotation-risk-reward

Lesedato alle innlegg 26.11.17

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *