Digital innfødt eller digital immigrant?

Hva er forskjellen mellom en digital innfødt og en digital immigrant? Hvordan er hverdagen deres i det digitale samfunnet? Og finnes det egentlig kun en type digital innfødt og immigrant?

«One might even call it a “singularity” – an event which changes things so fundamentally that there is absolutely no going back. This so-called “singularity” is the arrival and rapid dissemination of digital technology in the last decades of the 20th century.  – Marc Prensky, 2001.»                                                                                       

Hva er bakgrunnen for det digitale generasjonsskiftet?

Utviklingen av dagens teknologi skjer i lynets hastighet. Informasjonsøkonomien går stadig mer over til den digitale økonomien. Samfunnet effektiviseres kontinuerlig ved at datatekniske verktøy og metoder erstatter de fysiske og manuelle prosessene. Varer trenger ikke lenger være fysiske og vi trenger ikke møtes for å bli kjent.

En konsekvens av at mer og mer leses digitalt er at norske nyhetsmedier har mistet tre milliarder i omsetning til digitale plattformer siden 2008. (Olsen, 2017) 90 % av alle nordmenn bruker internett daglig, og 93 % har en smarttelefon.

Lanseringen av Apples Iphone i 2007 skapte en revolusjonerende standard for personlig teknologi. Mobiltelefonen var ikke lenger bare en telefon, men kunne også ta bilder, spille av musikk, fungere som mini-pc og spillkonsoll. Teknologien kunne plutselig tas med og brukes overalt. Vi er tilgjengelige hele tiden.

I den hektiske og teknologiske hverdagen vi alle befinner oss i vil nok mange anse seg som digitalt kunnskapsrike. Likevel er ikke vi som er født før 1985 digitalt innfødte, vi er digitale immigranter.

Når vi over trettio snakker om at vi kun hadde èn telefon i huset som fysisk satt fast i veggen, Commodore 64 med kassettspiller eller mobiltelefoner i koffertstørrelse ristes det vantro på hodene til de digitalt innfødte (Pretsky, 2001), også kalt generasjon N (Tapscott, 99) eller Homo Zappiens (Veen, 2006).

Hva er en digital innfødt og en digital immigrant?

Marc Prensky lanserte begrepene digital innfødt og digital immigrant i 2001. Han mener at de digitalt innfødte (digital natives) har vokst opp i det digitale nettsamfunnet, mens de digitale immigrantene har vokst inn i det.

Den viktigste hovedforskjellen mellom disse generasjonene er hvordan de forholder seg til den digitale teknologien og hvordan teknologien påvirker livene deres.

De digitalt innfødte er «på» hele døgnet:

• De kommuniserer på nett, handler i nettbutikker, booker reiser på hotels.com, bildene publiseres på Instagram eller sendes direkte via SnapChat.
• Lineær TV brukes i mindre grad, filmer og serier kan sees når man vil på Netflix eller HBO Nordic.
• Musikk kjøpes ikke i platebutikken, men streames via Spotify.
• Jobbnettverk bygges med LinkedIn og Twitter og Facebook brukes primært som en chattekanal.

Immigrantene blir sammenlignet med innvandrere i det virkelige livet. Siden immigrantene er sosialisert på en annen måte enn de innfødte vil aksenten beholdes selv om det nye språket læres. De digitale immigrantene forsøker så godt de kan med å henge med på utviklingen, men dette er de innfødtes morsmål.

Prensky (2001) mener at selv om man lærer et nytt språk, vil det aldri bli ens morsmål. Eksempelvis vil en digital immigrant mest sannsynlig ikke velge internett som primærkilde til informasjon, mens en digital innfødt antakelig vil gå rett på Google for å finne svaret umiddelbart.

• De digitalt innfødte har et horisontalt verdenssyn og ser fordelene i å dele informasjon og idèer med hverandre.
• På den andre siden har de digitale immigrantene et mer vertikalt verdenssyn hvor fokuset er mer snevert, men forståelsen større.

Immigrantene kan være mer kritiske på grunnlag av deres livserfaring og kulturelle opprinnelse. De virker åpne for mulighetene digitale verktøy og hjelpemidler gir, selv om de ikke omfavner dem i like stor grad som de digitalt innfødte.

Forskning viser at det er særlig noen punkter  hvor det er store forskjeller mellom de digitalt innfødte og de digitale immigrantene:

Kommunikasjon og nettbruk:

• De digitalt innfødte mottar informasjon svært raskt, mens de prosesserer flere ting parallelt og multitasker (og gjerne «hopper» inn og ut av det de holder på med). De foretrekker å holde kontakt via chat, Facebook messenger, Snapchat, sms og Facetimer fremfor å ringe.
• De mellom 15 og 29 år er i snitt med i 4,4 nettsamfunn mot 1,2 hos de over 60 år.
• De liker å være sosiale både online og offline og bruker internett til å være sosiale, leke, ha det gøy, være kreative og til å se på videoer.
• Når de publiserer noe i sosiale medier kan det være svært personlig informasjon som hundre- eller tusenvis av følgere kan se og de har kontakt med mange samtidig.
• De møtes gjerne på nett i stedet for ansikt til ansikt.
• Facebook brukes gjerne som en chattekanal, Google og Youtube som oppslagsverk og handlingen gjøres gjerne på nett. 86 % av de under 30 år bruker Snapchat daglig, mot 48 % hos de som er over 30. 

• De digitale immigrantene liker å gjøre en ting av gangen og sender helst melding, ringer eller møtes for å snakke.
• Mange er mer reserverte for hva som legges ut i sosiale medier.
• Det er fortsatt en stor del av denne generasjonen som foretrekker å lese papiraviser og blader, se på Gullrekka på lineær TV og lytte til vanlig radio.
• Hverdagen kan effektiviseres ved å handle fra kolonial.no eller godtlevert.no, men mange går fortsatt fysisk i butikken for å handle.

Læring:

Pretsky mener at det gamle utdanningssystemet ikke er designet for dagens studenter: Lærere som gjerne er digitale immigranter bremser og gjør undervisningen passiv. De digitalt innfødte lærer helst uten papirbøker i digitale klasserom, i chatterom og gjennom digitale spill.

• Han hevder at siden tankemønstrene har forandret seg kan det også sees ny hjernestruktur hos den digitale generasjonen som takler multitasking, eller hopping mellom gjøremål, på en helt annen måte.
• Krokan skriver at de digitalt innfødte har et helt annet lesemønster enn de digitale immigrantene. Immigrantene leser gjerne tekst tradisjonelt fra øverste venstre hjørne, deretter linje for linje. De digitalt innfødt er intuitive lærere som leser med letthet og hopper fra tema til tema uten å miste tråden.
• Krokan poengterer at den ikoniske kompetansen, «evnen til å raskt se hva som er viktig i et skjermbilde og hva som ikke er det», skiller de innfødte fra immigrantene ved at de gjerne leser bilder før tekst.
• De innfødte liker ikke å bruke trinn-for-trinn manualer, men å komme frem til fremgangsmåten på en kjapp og effektiv måte.
• De bruker gjerne et forenklet skriftspråk og mange forkortelser.

• De digitale immigrantene lærer sakte, steg-for-steg, og vil gjerne ta en ting av gangen, individuelt og seriøst.
• Læringen skjer gjerne ved å lese bøker i papirform fra cover til cover og immigrantene foretrekker å følge manualer med klare steg-for-steg forklaringer.
• De liker å skrive korrekt og bruker ikke like mye forkortelser som de innfødte.
• Som reflektive lærere liker de å oppdage gjennom en logisk og lineær prosess.
• De må gjerne ha det stille når de lærer og har lite tro på at studenter kan lære mens de hører på musikk.

Arbeidsliv:

• De digitalt innfødte har ingen naturlig avslutning på arbeidsuken, men har en naturlig rytme og konstant flyt.
• De foretrekker å jobbe remote med fleksitid og jobber gjerne i helger og i ferien.
• De er gjerne mer produktive og glade når det kan svitsjes mellom jobb, lek og nettverksbygging.
• Jobb og privatliv sjongleres og mange foretrekker teamarbeid der det brukes digital teknologi.
• Mange skifter jobb enkelt og ofte. Verdier immigrantene foretrekker som stabilitet, sikkerhet og pensjon, verdsettes ikke like høyt som variasjon, erfaring og eksperimentering.
• De digitalt innfødte er svært opptatte av å bygge nettverk og bruker digitale medier i stor grad for å profilere seg selv.
• Denne generasjonen er opptatt av hvilket resultat de oppnår i tiden de bruker på jobb,  fremfor hvor mye og hvor lenge de jobber.
• Mange immigranter forholder seg til en tradisjonell fem-dagers uke, avsluttet med en fri-helg.
• Mange vil gjerne klatre lineært i karrierestigen i samme firma og sikter mot gullklokke og pensjon.
• De verdsetter gjerne lojalitet på arbeidsplassen og foretrekker et fysisk kontor. Ledere i denne generasjonen vil gjerne kontrollere hvor og når folk jobber.

Mens de digitale immigrantene har vært vant til en eller to medarbeidersamtaler i halv-året virker det ikke som dette er nok for de digitalt innfødte:

 I Universums undersøkelse om jobbønsker blant 16 000 unge født mellom 1984 – 1996, svarer hele 93 %  at de gjerne vil ha tilbakemeldinger månedlig – og 25 % kontinuerlig eller daglig. Tettere oppfølging og behovet for å bli sett kan føles krevende for ledere som er digitale immigranter.

Da den tidligere toppsjefen i Microsoft Norge, Michael Jacobs (nå øverste sjef i Atea), ville lære mer om den nye generasjonen snudde han mentor-rollen på hodet og fikk en mentor som var mer enn 20 år yngre enn ham og med kun to års erfaring fra IT-bransjen. Han ønsket å vite hvordan denne generasjonen kommuniserer via digitale plattformer, hvilke tanker de har og hvilke forventninger de har til arbeidslivet. Målet var å bringe forretningsmessig verdi inn i bedriften og å gjøre bedriften mer attraktiv for den nye generasjonen.

«Reverse mentoring» har vært benyttet i flere selskaper og en foregangsfigur for dette var Jack Welch, toppsjef i General Electrics. 500 av hans ledere i selskapet ble oppfordret til å lære mer om internett av de unge som også jobbet der. Andre igjen mener at sammensatte team er den beste utnyttelsen av flere generasjoner som jobber sammen og utfyller hverandre.

Får Prensky motstand mot en så kraftig generalisering av to digitale gruppeinndelinger?

Forskerne Zur og Walker mener at de digitalt innfødte og de digitale immigrantene kan deles inn i tre nye undergrupper etter hvor tilpasningsdyktige, interesserte og lærevillige de er. De digitale immigrantene deles inn i:

• Avoiders, som unngår teknologien så sant det lar seg gjøre.
• Relucant Adopters, som tilnærmer seg teknologien i sakte fart.
• Eager Adopers, som omfavner den nye teknologien med stor entusiasme. Den siste gruppen kan relatere seg mest til de digitalt innfødte.

Likeledes mener Zur og Walker at også de digitalt innfødte ikke er en homogen masse, men at disse også finnes i tre undergrupper:

• Avoiders, som ikke finner interesse i den nye teknologien.
• Minimalists, som er klar over at teknologien er en del av deres dagligliv og som velger å samhandle kun med det som interesserer dem personlig.
• Enthusiastic Participants, som omfavner og bruker all for form for digital teknologi og følger med på de siste trendene innen gadgets og teknologi. Deres online og offline liv er ofte blendet sammen.

Zur og Walker refererer til Feeney (2010) og Toledo (2007) som mener at tilnærming, forståelse og hvor komfortable man er med teknologien differensierer mer enn kun alderen. I tillegg til kategoriene som er nevnt tidligere beskrives også:

• The Tourist, som føler seg som en besøker i den digitale verden.
• The Innovator, som jobber med teknologi som utviklere, programmerere, professorer eller til og med hackere.

The Over-User eller Addict er avhengig av at teknologien opptar mesteparten av deres tid på en negativ måte. Her kan man også finne mange immigranter som spiller for mye eller bruker nettet til å se på pornografi.

Dette kan kanskje forklare hvorfor noen av oss vil føle at de har en fot i hver generasjon. Som immigrant kan man være godt integrert i teknologien, være aktive på Facebook og Twitter, men holder fortsatt fast på påskekrimmen i bokform og de glossy motebladene. Som Pretsky nevnte vil en immigrant aldri bli en innfødt, men må forsøke å tilegne seg skikk og bruk, språk og kultur. En digitalt innfødt har lært alle disse tingene og har derfor lettere for å tilpasse seg det digitale samfunnet.

Klassifiseringene viser at det finnes digitale immigranter som er nærmest identiske med digitale innfødte. En digital immigrant som er en «Eager Adopter» vil kunne jobbe bra sammen med en digital innfødt som er en «Enthusiastic Participant». Disse kan tekste hverandre, følge hverandre på Facebook, dele historier online om felles interesser og snakke om det siste innen gadgets og teknologi.

Selv om hovedforskjellen mellom de digitale innfødte og de digitale immigrantene ligger i hvordan de forholder seg til den digitale utviklingen, påvirker også forskjellene som vi har sett både arbeidsliv, læring og kommunikasjon. Forskjellene vil viskes ut etterhvert som de digitale immigrantene blir eldre og utryddes. Spørsmålet blir da om det kommer enda en ny generasjon og om de digitalt innfødte da må immigrere?

Kilder:

Alle bilder: Pixabay.com

Krokan, Arne, 2009, «Gamliser, digitale immigranter og innfødte.» http://www.krokan.com/arne/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/  (Lesedato 24.09.17)

Michalsen, Gard, Kantar, 2017, «Her er 15 viktige medietrender akkurat nå» https://www.medier24.no/artikler/hvordan-gar-det-med-avis-nett-twitter-og-tv-her-er-15-viktige-medietrender-akkurat-na/408008 (Lesedato 24.09.17)

Olsen, Lars Erling, 04.2017, Magma, «En ny digital verden» http://www.magma.no/en-ny-digital-verden (Lesedato 24.09.2017)

Prensky, Marc, 2001, «Digital Natives, Digital Immigrants» http://marcprensky.com/writing/Prensky%20-%20Digital%20Natives,%20Digital%20Immigrants%20-%20Part1.pdf   (Lesedato 24.09.17)

Prensky, Marc, 2013 «Brain gain: technology and the quest for digital wisdom» at Young Minds, 2013  https://www.youtube.com/watch?v=7wowZRDx344 (Lesedato 24.09.17)

Prensky, Mark, 2015, «Education to improve Their World» CUE 2015 Fall Conference. https://www.youtube.com/watch?v=xYiMDDaxFz4 (Lesedato 24.09.17)

Prensky, Mark 2014, «The world needs a new curriculum» https://www.youtube.com/watch?v=FmNPPYFYWoI (Lesedato 24.09.17)

Sjøberg, Anette, Aftenposten 13.05.2015, «De er generasjon tilbakemelding» https://www.aftenposten.no/okonomi/i/K1XE/De-er-generasjon-tilbakemelding  (Lesedato 24.09.17)

Sjøberg, Anette, Aftenposten 23.08.2015, «Derfor har toppsjefen i Microsoft en 20 år gammel mentor» https://www.aftenposten.no/okonomi/i/QOWR/Derfor-har-toppsjefen-i-Microsoft-en-20-ar-yngre-mentor (Lesedato 24.09.17)

Sommerfeld, Simen, 2017, «Regjeringen lanserer strategi for programmering i skolen» https://kidsakoder.no/2017/08/25/regjeringen-lanserer-strategi-programmering-skolen/ (Lesedato 24.09.2017)

Zur og Walker, 2016, «On Digital Immigrants and Digital Natives: How the digital divide affects families, educational institutions, and the workplace» http://www.zurinstitute.com/digital_divide.html#equal (Lesedato 24.09.2017)